Taktekking: Prosjekteringsveiledning

Prosjekteringsveiledning

Innledning

Tett tak er en forutsetning for alle bygg. For tak med fall under 10 grader kreves det en membran eller et takbelegg på rull, lagt med tette skjøter.
Flate tak med fall under 3 grader skal ha membran eller takbelegg med sveiste skjøter, slik at det oppnås et sammenhengende tett sjikt som tåler stående vanntrykk. For norske forhold også påkjenning fra vann som fryser til is, og vann som demmes opp av snø. Dette i kombinasjon med store vindlaster og store temperaturforskjeller gjør at krav til produkter og utførelsesmetoder i Norge er annerledes og mer krevende enn i de fleste andre land.

Definisjoner

Ord som membran, taktekning, takbelegg, takfolie, takpapp blir ofte brukt om hverandre. For å forstå forskjellene kan vi definere uttrykkene nærmere:
Membran er ett tett sjikt med overdekning. Det vil si at det ikke ligger åpent eksponert, men er plassert inne i en dekkekonstruksjon.
Taktekning ligger i motsetning til en membran åpent eksponert og får derved påkjenning fra vær, sol og vind.
Takbelegg er en felles betegnelse for belegg på rull beregnet både til taktekning og membran.
Takfolie er en form for "duk" som benyttes både som membran og til taktekning. De mest kjente takfoliene er av PVC.
Takpapp er en gammel betegnelse fra den tiden da ullpapp ble impregnert med tjære (tjærepapp) eller asfalt. Slike produkter er idag ikke lenger aktuelle og er erstattet med nye produkter av andre materialer.
Tekking er en betegnelse for utførelse av taktekkingsarbeid.
Tekning er det ferdige tettesjiktet.
2-lags tekning, 2-lags membran består av 2 lag takbelegg som er sammensveiset til ett lag på byggeplass.
Kontaktmembran er en membran som ligger helsveiset til underlaget (for eksempel til primet betong).

Membraner og takbelegg med polymérmodifisert bitumen

Gammeldags takpapp i ordets rette forstand er, som nevnt ovenfor, en saga blott. De nye takbeleggene til flate tak produseres av andre materialer.
Ullpapp er erstattet med polyester. Tjære og asfalt er erstattet med polymérmodifisert bitumen.
Isola i Porsgrunn, som er eneste norske produsent av denne type nye produkter, benytter en polymérblanding av type SBS (Styrenbutadienstyren), en slags syntetisk gummi, også kalt elastomérasfalt, istedenfor tjære eller asfalt.
Elastomérasfalt i kombinasjon med polyesterfiber gir sterke elastiske produkter, velegnet for vårt klima og våre byggemåter.
Nedover i Europa benyttes mest en annen type polymérblanding - APP (Ataktisk polypropylen).
APP-belegg er plastiske, har gode varmetekniske egenskaper og egner seg best i varme klima.
SBS-belegg er elastiske, har gode kuldetekniske egenskaper, og egner seg best i kalde klima. SBS belegg har mer enn gode nok varmetekniske egenskaper for våre forhold.
Av andre egenskaper kan nevnes at sveiseskjøt i SBS- belegg er ca 3 ganger sterkere enn i APP-belegg.
Dette er noen av grunnene til at alle nordiske produsenter har erkjent at SBS gir de beste egenskapene for våre forhold, og valgt å produsere SBS-belegg. Det er det vel verdt å merke seg for norske byggherrer. Det finnes over 100 produsenter av membraner og takbelegg i Europa, egenskaper og priser varierer stort. Det kan være vanskelig å velge. Et godt råd til norske byggherrer er å gjøre som alle de nordiske produsentene å velge SBS belegg. I tillegg må det også sørges for at produktet har dokumenterte egenskaper for riktig funksjon, for eksempel med en Teknisk Godkjenning fra SINTEF Byggforsk.

Ett eller to lag

To lags tekking består i å legge ut to lag som sammensveises til ett på byggeplass.
To separate lag er ikke to lags tekning.
Gammeldags taktekning med takpapp ble ofte lagt i to eller flere lag. Det var nødvendig fordi takpappen hadde, i forhold til dagens produkter, lav styrke og liten evne til å ta opp bevegelser i underkonstruksjon og i overganger til detaljer.
Moderne Isola takbelegg har en tøyelighet uten skade på 30 - 40 %, og mer.
Takpapp var på 1 - 2 %.
Forskjellen i mekanisk styrke kan anskueliggjøres ved at takpapp lett kunne rives med hendene, mens moderne belegg har en strekkstyrke pr. lm bane på over 1 - 1,5 tonn.
En sammensveiset skjøt i et moderne Isola belegg er like sterk som belegget for øvrig. En membran eller en tekning med et moderne Isola belegg, danner ett sammenhengende tett sjikt, som er like sterkt i hele takflaten, og tåler stående vann under høyt trykk.
Med dagens produkter er det for de fleste tak unødvendig å legge mer enn ett lag.
Unntaket er på store bygg med lang byggetid, og bygningskropper i forskjellig høyde. Da kan det være riktig å legge ett første lag som en byggetidstekning, og ett andre lag sent i byggeperioden. Første laget utføres til full tetting og taket holdes tett i byggeperioden. Eventuelle skader på underlaget kan repareres under leggingen overlaget, som da unngår byggetidsbelastningen.
Bemerk at i tolags tekninger og i to lags membraner, skal andre laget alltid helsveises til underlagsbelegget, slik at tekningen framstår som ett sammenhengende tykt lag til slutt.
Egenskapene i dagens produkter gjør det unødvendig med flere enn to lag.

Byggetidstekning, to trinns tekking

Byggetidstekning kan, som nevnt ovenfor, være et underlagsbelegg beregnet til en tolags løsning, eller alternativt et eget produkt beregnet spesielt som en separat byggetidstekking, og som bare skal fungere i byggetiden. Den endelige tekningen eller membranen blir da lagt som en ett lags løsning.
Til byggetidstekning som bare skal fungere i byggetiden, kan benyttes samme type produkt som til to lags løsning, eller et eget enklere produkt, kun beregnet til formålet som byggetidstekning. Valg av produkt vil være avhengig av type tak og hva produktet skal legges på.
Mekanisk innfesting i en endelig ett lags tekning, vil perforere byggetidstekningen, slik at den ikke vil ha noen verdi for den ferdige konstruksjonen. Uansett vil 2 separate lag ikke gi samme kvalitet som 2 sammensveisede lag.
Punktsveising eller stripesveising til underlaget gir ingen god løsning og anbefales ikke.
Legging av to separate lag blir ofte betegnet som to trinns tekking.
Se også under punktet Takbelegg og membran

Vindlast

Vind prøver å rive taktekningen av taket. På de mest utsatte stedene på norskekysten kan hastigheten i vindkastene være 250km/t. Størrelsen på kreftene som virker på taket er avhengig av takets form, og takets og byggets konstruksjon. Til beregning av kreftene og bestemmelse av innfesting, finnes standarder og beregningsregler. Dataprogrammer er tilgjengelig på internett. På utsatte steder kan det være nødvendig og feste takbelegget for en kraft (sug) på over
8 KN/m2 (800Kg/m2). På mindre utsatte steder kan kraften bare være 1 KN/m2, eller lavere.

Innfesting taktekning. Mekanisk innfesting eller klebing.

I dag benyttes nesten bare det vi kaller mekanisk innfesting. Klebing eller sveising til underlaget er for det meste forlatt, men var nødvendig før, på grunn av den lave rivestyrken i de gammeldagse takpapptypene.
Mekanisk innfesting betyr at det benyttes et mekanisk festemiddel, pappstift eller skiver av plast eller stål med skrue eller bolt, tilpasset underlaget. Festemidler som benyttes på myke isolasjonsunderlag er utformet med teleskopvirkning, slik at festet ikke skader tekningen hvis isolasjonen blir trykt ned.
Det er flere fordeler med mekanisk innfesting i forhold til klebing/sveising.

  • Skader på grunn av påkjenning fra bevegelser i underlaget unngås. Belegget får ligge fritt, og til stor del uavhengig av påkjenninger fra bevegelser i underlaget, så som setningsbevegelser og svinnsprekkbevegelser på grunn av temperaturendringer. Isola belegg har glidesikt, plastfilm, på undersiden.

  • Skader på grunn av blærer unngås. Damptrykk undenfra fordeler seg, og luftes ut, uten at det skapes blærer, som var et problem med takpapp som ble klebet til underlaget ved hjelp av varm asfalt fra gryte.

  • Avblåsing hindres. Styrken i et mekanisk festemiddel kan beregnes nøyaktig og avblåsing hindres. Styrken ved klebing er avhengig av flere forhold, som det er vanskelig å ha kontroll med.

Antall fester ved mekanisk innfesting kan beregnes nøyaktig. Først beregnes vindhastighet og hvilke krefter det gir på taket. Deretter bestemmes antall fester på grunnlag av festemiddelets kapasitet.
I de tilfelle hvor belegg skal klebes sammen, for eksempel ved legging av andre lag i to lags tekning, eller to lags membran, anbefales å benytte produkt beregnet for helsveising. Slike produkter har ekstra tykkelse slik at undersiden kan smeltes og derved helklebes fast til underlaget.
Tilførsel av varm asfalt fra gryte, slik taktekning ble utført i gamle dager, anbefales ikke. Dette fordi moderne takbelegg er lagd med polymérmodifisert bitumen, som har langt bedre egenskaper enn den oksiderte asfalten, som benyttes i varm asfalt fra gryte, og som for øvrig også ble brukt i gammeldags takpapp.

Klebet eller løst lagt membran

Membraner som blir klebet til underlaget blir utsatt for større påkjenninger enn membraner som får ligge løst. En fastklebet membran må oppta bevegelser i underlaget og levetiden kan risikeres å bli kortere enn for en løst lagt membran.
Særlig hvis membranen blir klebet med varm asfalt fra gryte. Slik asfalt er lite tøyelig og blir sprø i kulde. Moderne SBS membraner har stor elastisitet. Det er likevel en fordel å unngå at bevegelser i underlaget forplanter seg til membranen. Se også kapittel: Innfesting av taktekning. Mekanisk innfesting eller klebing.
I noen tilfelle er det nødvendig med en membran som er klebet til underlaget, en kontaktmembran. Det gjelder konstruksjoner hvor membranen blir utsatt for horisontale krefter som prøver å skyve membranen bortover underlaget.
For eksempel i broer og parkeringsdekker med veiasfalt.
I alle andre konstruksjoner anbefales en løstliggende membran. Argumentet om at lekkasjested er lett å finne dersom membranen er helklebet, bør ikke være avgjørende for valg av løsning. Med dagens produkter er det fagmessig fullt mulig å legge en trygg, tett membran, uten at en behøver slike sikkerhetsløsninger. Det er viktigere at membranen får best mulig betingelser for lang varighet.
Isola ett lags membraner gir fullverdige løsninger. To lags membraner er kun nødvendig i spesielle tilfelle - se kapittel ett eller to lag.
Broer og parkeringsdekker med veiasfalt direkte på membranen krever en tykk membran med god elastisitet som er sveiset fast til betong. Sveising utføres ved at membranens underside varmes opp og smeltes til betongdekke. Isola Sveisemembran er en slik membran. Klebing med asfalt fra gryte skal ikke benyttes.
For å oppnå riktig funksjon kreves riktig forbehandling og priming av betongdekke. Slik at det oppnås god og jevn vedheft i hele flaten, mellom membran og dekke. Se monteringsanvisning for Isola Sveisemembran.
Veiasfalt kan legges ut med maskin direkte på riktig montert membran.

Bygningsfysikk

Produkter på rull som benyttes til membraner og taktekning har så stor motstand mot gjennomtrengning av vanndamp at de anses som damptette (også membraner av PVC folie). Ved oppbygging av konstruksjoner må det tas hensyn til dette.
Varme kompakte tak med utvendig taktekning skal ikke inneholde trematerialer. Den relative fuktigheten, vil i slike konstruksjoner i perioder bli så høy, at tre vil kunne råtne.
Produkter med polymèrmodifisert bitumen kan med fordel benyttes til dampsperre i bygg med inneluft med høy relativ fuktighet, og stor krav til dampsperrens funksjon. Aktuelle Isola produkter er Isola Kraftunderlag og Isola Isokraft.
Taktro av tre eller takkonstruksjon av tre, må luftes mellom isolasjon og undertak.

Takplan, sluk

Byggeforskriftene krever at alle tak skal ha fall slik at regn og smeltevann renner av.
Det er opp til de som bygger å sørge for at fall på taket bygges slik, at det ikke blir stående vann på taket.
Norges Byggforskningsinstitutt anbefaler generelt et fall på 1:40 på takflaten, men lavere fall kan benyttes hvis forskriften oppfylles. Renner kan være horisontale fordi det i horisontale renner vil stå så lite vann, at forskriftens intensjon vil kunne anses som oppfylt.
Antall m2 takflate som kan dekkes av ett sluk avhenger bl.a. av nedbørsmengde, sluktype og nedløpsrør. Normalt bør avstanden mellom sluk i en rekke helst ikke være over 15m, uten at det gjøres nærmere vurderinger eller beregninger. Ett 110mm taksluk vil på samme måte normalt kunne avvanne 600m2 takflate, og et 75mm sluk ca 260m2.
Videre gjelder at alle tak bør ha minst 2 nedløp. Overløp vil sikre avrenning dersom slukene er tette. På små tak kan ett sluk benyttes dersom taket i tillegg ha overløp.
Gjennomføringer i forbindelse men ventilasjonsanlegg eller annet bør planlegges og plasseres samlet i færrest mulig grupper. Gjennomføringer må ikke plasseres slik det oppstår oppdemning og stående vann for eksempel i kilrenner.
Avstand mellom detaljer bør være minst 0,5m. Det gjelder for eksempel mellom sluk og oppkant og mellom gjennomføringer.
Plassering av antenner, reklameskilt og lignende må planlegges.
Varme kompakte tak skal ha varme nedløp. Tilsig av vann må ikke kunne fryse til is i nedløpet. Det vil i praksis si at sluk må plasseres inne på taket, og nedløpet må føres ned innvendig i bygget. Utvendig nedløp, eller utvendig renne med nedløp, på et varmt kompakt tak, vil føre til at snø som smelter på takflaten vil kunne fryse til is i nedløpet. Nedløpet tilstoppes og store vannmengder vil kunne bli demmet opp på taket med store skader til følge. Isen vil kunne fryse i stykker nedløpet.

Beskrivelse

Den gamle standarden NS3530 som inneholdt krav til tekniske egenskaper er utgått og erstattet med europeisk takbeleggstandard NS-EN 13707. Denne europeiske standarden setter ikke krav til tekniske egenskaper, den setter bare krav til hvilke egenskaper som skal oppgis. Det vil i praksis si at alle produkter, uansett kvalitet, tilfredsstiller standarden så lenge egenskapene er oppgitt. Det er opp til de som bygger å bestemme hva de vil kjøpe og sette kravene.
I Europa finnes over 100 produsenter. Kvalitet og egenskaper varierer i stor grad.
En måte å sette krav på er å henvise til Isola produktenes egenskaper. Forslag til beskrivelsestekster etter NS 3420 med henvisning til Isola produkt eller tilsvarende finnes her: (link til beskrivelsestekster)

Smørestoffer

Smørestoffer for å fornye gammel tekning anbefales ikke. Det finnes mange produkter, og de har ulik kvalitet. Erfaringer viser at fornying med smøremidler ofte gir belegg med svært kort levetid, sammenlignet med omtekking med takbelegg.